Om eksemplarer. I dag og i morgen.

Prosjektet har fått en del oppmerksomhet fordi vi har stilt noen spørsmål rundt etablerte forretningsmodeller og deres egnethet for overføring til utlån av ebøker. Dette er et viktig tema og det finnes ingen fasit for hva som er den beste løsningen. Imidlertid mener vi at det må være mulig å vurdere flere alterternativer. Å gjøre noe med den tradisjonelle modellen kan virke truende mot mekanismene i dagens bokmarked. Jeg vil derfor klargjøre litt rundt hva vi tenker.

Prinsipielt vil jeg si at vi tenker at teknologiens muligheter må utnyttes. Teknologien skal ikke styre utviklingen, derfor må vi spille på lag. Hvis vi stritter i mot tror jeg teknologien tar mer styring enn vi ønsker, og da gjerne i retninger ingen egentlig vil. Dårlige tekniske løsninger som ikke utnytter mulighetene vil skape grobunn for ulovlig fildeling og åpne opp for aktører med uredelige hensikter.

Et lager av ebøker?
I dagens papirbaserte bibliotek kjøper vi inn bøker og forsøker å låne dem ut etterpå. Det betyr at vi i noen tilfeller kjøper bøker som aldri blir lånt ut. Eller bøker som blir lånt ut kun en gang i sitt liv. Dem er det mange av. Sett med bibliotekets øyne er ikke dette den beste måten å disponere et trangt mediebudsjett på. Når vi skal låne ut ebøker er det langt mer fornuftig om vi betaler når lånet faktisk er gjort.

I en overgang fra papir- til ebøker vil det sannsynligvis være en periode med overlapping. Som vil medføre økte utgifter til bibliotekene. For å lettest kunne takle denne situasjonen er det en stor fordel om vi får til en løsning som gjør at vi betaler for det vi faktisk låner ut. Og ikke for muligheten til å låne det ut. På den måten kan vi beholde et bredt tilbud, tilby alt som er tilgjengelig elektronisk, uten å loppe oss helt.

- Beklager, fila er utlånt
På papir er det ventelister på de mest populære titlene. Dette er først og fremst når titlene er nye, og vanligvis på typiske bestsellere. Bibliotekene kjøper inn mange eksemplarer av disse titlene, for å dekke så mye som mulig av etterspørselen. I en e-lånsløsning bør det være mulig å tenke anderledes rundt dette. Selvsagt skal forfatter og forlag ha betalt for bøkene sine, men å overføre eksemplar-tankegangen fra papirverden blir etter vårt syn feil. Vi ser for oss en løsning hvor hvert lån utløser en sum til rettighetshaverne, uavhengig av antallet paralelle lånere. Vi påstår at bibliotekene har tapt hvis vi må fortelle publikum at “Beklager, fila er utlånt”.

Et nærliggende spørsmål i denne sammenheng her: Vil noen kjøpe ebøker hvis de kan låne dem gratis på biblioteket, uten ventelister? Vi har ikke noe fasitsvar på dette spørsmålet. Likevel vil vi  påstå at begrensningene som et lån gir i forhold til et kjøp gjør at salget likevel vil være attraktivt. Lånetiden kan kortes ned for populære titler, mulighet for fornying kan fjernes. Vi kan også legge begresninger i antall paralelle utlån per låner. I tillegg kan dekryptering/DRM gjøre utlånet litt mer begrensende og kronglete enn kjøp. Uansett tror jeg folk alltid har et behov for å eie bøker, også i en elektronisk virkelighet. De ønsker å lese boka akkurat når de vil, og det er ikke nødvendig vis det tidspunktet biblioteket gir dem mulighet.

Økt lesing
Forfattere, forleggere og bibliotek har et felles mål: at folk skal lese mer. Vi tror at et økt utlån gir økt salg av ebøker. Sannsynligvis vil leserne kjøpe enkelte titler og låne andre. Slik som de gjør i dag. Det svenske ebok-selskapet Elib.se hevder at “Biblioteket er vår beste markedsfører”. Dette selskapet opererer med en prising av utlån hvor bibliotekene betaler 20 SEK uten noen begrensninger i hverken eksemplarer eller lånere. Selskapet er 100% forlagseid og har arbeidet etter dette prinsippet i snart 10 år. De selger ebøker og de låner ut ebøker gjennom 75% av svenske bibliotek. Hvorfor skal ikke dette være mulig i Norge? Er det fordi norske forlag i langt større grad eier salgsleddet, altså bokhandlerne?