Skip to content


Prinsipper for utlån av ebøker

NBFs utvalg for ebøker har formulert et utkast til prinsipper som skal beskrive hva som er viktig for folkebibliotekene i Norge når vi skal sette i gang med utlån av ebøker. I bunn ligger fundamentale bibliotekverdier som ytringsfrihet og uavhengighet. Relevant lovverk i bibliotekloven og åndsverksloven danner også rammer for prinsippene. Dette er forslag og det kan godt være at vi har oversett noe.

For mange i bibliotekbransjen kan dette virke som selvfølgeligheter, men det er ikke sikkert at andre aktører deler den oppfatningen.
Kom gjerne med kommentarer, innspill og spørsmål!

Her er den foreløpige lista:

  1. Ingen forskjeller mellom utvalget som er til salgs og utvalget som er til låns. Ebøker ment for allmennmarkedet kan også kjøpes inn av bibliotek.
  2. Ingen karantenetid. Når e-boka er til salgs skal den også kunne lånes ut.
  3. Valgfrihet. Bibliotekene må få selv få prioritere hvilke bøker de ønsker å tilby sine lånere.
  4. Plattformuavhengighet. Ebøkene som bibliotekene tilbyr må etterstrebe å kunne leses på  så mange tilgjengelige plattformer som mulig.
  5. Biblioteket skal tilfredsstille bokbransjens standardkrav til kopibeskyttelse.
  6. Ebøker som er innkjøpt i perioden bokavtalen gjelder må kunne lånes ut til en låner av gangen et ubegrenset antall ganger.
  7. NBFs utvalg for ebøker i bibliotek, Oslo, september 2011

    Utvalget består av Vidar Lund, biblioteksjef ved Time bibliotek, hovedbibliotekar Sissel Merethe Berge ved NTNU, avdelingsleder Jonas Svartberg Arntzen fra Digitalt bibliotek på Deichman og undertegnede: Dag Erlend Lohne Mohn som er rådgiver ved Buskerud fylkesbibliotek.

Skrevet i ebøker.


38 svar

Holde deg oppdatert, abonner på RSS kommentarene til denne posten..

  1. LineNA says

    Kom bare til å tenke på en spesiell løsning som jeg fortsatt synes er spennende, det var et fagbibliotek i Sveits som hadde denne løsningen med en australsk bokhandel *tror* jeg det var.

    Biblioteket har tilgang til alt som fins i databasen som også er speilet i bibliotekets database og disse kan lånes/lastes ned av brukeren tilknyttet biblioteket som er med på avtalen. Men biblioteket får først utgifter etter tre lån av samme dokument – da faktureres man automatisk, og samtidig “får” biblioteket dokumentet ordentlig inn i sin samling. Er usikker på om den da ble liggende på bibliotekets server osv. Men dette med 3 lån = kjøp og utvidede rettigheter syns jeg er verdt flere tanker.

    Hilsen LineNA

  2. Thomas Brevik (@Miromurr) says

    Jeg synes dette var klare og gode prinsipper som må ligge i bunnen for en dialog med bokbransjen. Jeg gratulerer utvalget med vel utført arbeid.

    Selv er jeg spesielt spent på hva som kan skje med kulturfondbøkene som Norsk kulturråd kjøper inn. Her er det mange mulige løsninger. Har utvalget diskutert dette? Eller lå det kanskje utenfor mandatet?

  3. Ole Husby says

    Det eksperimenteres med mange nye tilgangsmodeller innen e-fagbøker. LineNA nevner en, det fins mange andre. Vi går samtidig opp nye grenser mellom hva som er akkvisisjon og hva som er tilgang. Begrepet PDA (Patron Driven Access) brukes om slike modeller som like gjerne kan betraktes som e-utlån som e-akkvisjon. Vi vurderer tilgangstjenester som er basert på “Just in time” i stedet for “Just in Case”. Det kan virke som prinsippene i denne lista på en måte ikke er særlig imøtekommende for de nye tankene. Er det bevisst? Er den nevnte lista egentlig beregnet på e-skjønnlitteratur?
    Og et (ikke retorisk) spørsmål: Hva er “bokbransjens standardkrav til kopibeskyttelse”

  4. Frode P says

    Hva med lån av e-bøker mellom bibliotek? Viktig med en bevisthet om at også e-bøker skal kunne fjernlånes eller bestilles direkte av låneren selv uavhengig om de befinner seg på eget bibliotek. Også e-bøker må flyte fritt til lånerens beste. Dette bør ihvertfall være intensjonen.
    Overgang til e-bøker som medfører dårligere tjenester totalt sett vil være et paradoks.
    Slik som f.eks fagbibliotekenes overgang til e-bøker faktisk har medført en begrensing for ikke studenter til å låne fra herifra igjennom fjernlånsordningen.

  5. Dag Erlend Lohne Mohn says

    LineNA: Bra med innspill på forskjellige forretningsmodeller. Prinsippene vi har formulert må tilpasses den til enhver tid rådende tekniske modell for utlån. Per idag ser det ut som at den modellen som benyttes for salg også blir aktuell å oversette til utlånsverden. Prinsippene er ment for å komme i gang med samarbeid med forlag og andre aktører. Det kan godt hende andre forretningsmodeller er mer egnet for bibliotek, men da må bransjen ellers være åpne for slike modeller og per i dag tror jeg ikke det er realistisk.

  6. Knut Hegna says

    E-bok-prinsippene er en torpedo mot det solidariske fjernlånssamarbeidet. Ikke minst gjelder det UB-ene og andre fagbibliotek som lukker sine samlinger inn bak et IP-gjerde.

    Og vi kan si farvel til nytten av samkataloger all den stund du vil finne masse du aldri vil få tilgang til (jfr elektroniske ressurser i BIBSYS-katalogen).

  7. Bjarne Buset says

    Dette ser fornuftig ut, men kan det utdypes litt hva som menes i punkt 6?

  8. Thomas Brevik says

    Knut: Hvordan torpederer dette fjernlånssamarbeidet? Mener du at siden fjernlån/deling ikke er nevnt så betyr det at det blir undergravet? Det er problematisk med DRM og IP-gjerdene, men om vi skal komme i dialog med bokbransjen må vi ha et realistisk forhold til hva som er mulig. Disse prinsippene er et grunnlag for å snakke sammen.
    Fjernlån/deling må vi diskutere som en separat sak og på sikt. Tror helt sikkert at når bibliotekene er etablert som formidlingskanal for ebøker så blir det mulig å få på plass nye prinsipper som kan danne utgangspunkt for den neste runden i diskusjonen med bokbransjen. Et skritt av gangen.

  9. Knut Hegna says

    Litt slurvete formulert muligens. Det jeg mener er at de e-bok-avtalene som er inngått til nå lukker samlingene inne bak ip-gjerder og når UBTromsø nå sier de bare vil kjøpe e-bøker, så melder de seg ut av fjernlånssamarbeidet. De sier de har 500 000 e-bøker. Bare til eget bruk.

    Prøv å søke i BIBSYS og legg merke til hvor ofte du kommer over bøker som du ikke får låne fordi de er e-bøker (dvs ikke derfor, men pga av avtalene). Jeg har ikke store forhåpninger til at fagbokforlagene vil tillate gratis “fjernlån” av e-bøker.

    Og samkatalogenes funksjon som nettopp det (samkataloger), er unødvendige. De ble bygget ut for å dele. Til dels også for å rasjonalisere innkjøp (i gamle dager hadde vi ansvarsbibliotek).

    En betingelse for å delta i Norsk samkatalog for bøker var at man selv stilte sin samling til disposisjon. Nå blir det “everyone for himself” og kamp mellom bibliotekene om å ha de største e-boksamlingene for å lokke til seg studenter (= mer penger i kassa) og hele det solidariske nettverket undermineres (eller torpederes).

    På UB Oslo har vi en avtale med Springer om kjøp av noen titalls tusen e-bøker. Hva opplever vi: Folk som kommer til skranken vil heller ha en papirutgave når vi tilbyr dem elektronisk. Men, slapp av, det fins en løsning: Springer tilbyr en print-on-demand versjon av boka til en billig penge (200 kr) for våre brukere. Hva er dette? Jo, UB betaler penger til Springer for å drive reklame for deres print-on-demand-løsning. Hvem ler på vei til banken?

    Jeg syns prinsippene til NBF er for enøyde. For det første: De er bare opptatt av formatet, ikke de store linjene. For det andre: det virker som om det for meste er folkebibliotekene man har i tankene.

  10. Dag Erlend Lohne Mohn says

    Bjarne: Det vi har ment med punkt 6 er å beskrive et minimum av hva vi ønsker å leve med i forhold til utlånsbegrensing. Det betyr i praksis en modell som er tilnærmet lik dagens ordning med papirbøker. En bok/lisens til en låner av gangen. Altså ikke flere lånere på samme lisens samtidig. Og det bør ikke være begrensninger som: “Denne boka kan lånes ut X ganger, og etter det må dere kjøpe ny lisens.” Slitasje på papirbøker er ikke et utbredt problem. Svært svært få papirbøker lånes ut så mye at slitasje gjør at vi kjøper en ny bok. Men dette kan jeg skaffe noen håndfaste data rundt.

    Når det gjelder bøker som er innkjøpt utenfor bokavtalens periode er det muligens mer aktuelt med mer fleksible ordninger, for eksempel pris per utlån, pakker eller lignende.

  11. Dag Erlend Lohne Mohn says

    Prinsippene er ment for folkebibliotek, som vi skriver i denne postens første setning. Vi har ikke hatt som ambisjon å dekke hele biblioteksektoren. Vi snakker om skjønn- og generell litteratur ment for allmennmarkedet.

  12. Thomas Brevik says

    Knut: Du har svært gode poenger her, og forlagenes restriktive ebokpolitikk undergraver bibliotekenes funksjon. Spesielt innenfor høyer utdanning ser vi konturene av at siloene blir bygget opp igjen etter et tiår der vi har prøvd å få til deling av katalogdata og informasjon. Her er det vel bare bibliotekene som kan sette bjellen på katten. Enten så sier vi fra og lar handling følge ord, eller så går vi mot usolidariske tider, slik UBTromsø ser ut til å gjøre. Tror det er feil vei selv, men vi får vente å se.

    At mange fortsatt foretrekker papirbøker er forståelig, spesielt på lavere nivå, mens bibliotekarene foretrekker den smussfrie elektroniske formidlingen. Papir vil nok være med oss en god stund framover, men når vi ser veksten av ebokmarkedet (rundt 6% av det totale bokmarkedet i USA) så er det ting som tyder på at det er gode grunner til å være forberedt på en endring i markedet uten at vi skal ta skrittet så langt som UBTromsø.

    Springer må vel sies å være et genialt forlag, men bibliotek har jo alltid vært reklamekanaler for forlag og forfattere, bare ikke på et så direkte nivå som dette.

    Jeg er enig i at NBFs prinsipper nok er mest myntet på det ufødte norske folkebibliotekebokmarkedet. Mye fordi det akademiske markedet allerede er etablert med de problematiske mekanismene du påpeker. For at ebøker skal fungere som format i folkebibliotekene må det diskuteres løsninger og prinsipper. Den diskusjonen er vel over i en annen fase for fagbibliotekene, og må dermed kanskje få et eget sett med prinsipper?

    Her er det vel bare å oppfordre til å videreutvikle og bygge på med nye prinsipper Knut. Hva er dine forslag?

  13. Vidar Lund says

    Til Thomas B.: Det blir jobba intensivt i Kulturrådet med desse spørsmåla no, og vonleg kjem det i gang prøveprosjekt med innkjøp av e-bøker gjennom Kulturfondet frå og med 2012.

    Til Knut H: For oss har det vori viktig å ha to tankar i hovudet på ein gong. Vi veit lite om korleis e-bokmarknaden er om 5-10-20 år, men vi veit at no finst det avtalar som gjev forlaga høve til å gje ut e-bøker. Då er det viktig at biblioteka heng med så snøgt som råd. Skal vi klare det må vi operere innanfor eit regelverk som dei som skriv og utgjev e-bøker kan godta. Vårt utgangspunkt no er at vi eigentleg imiterer papirbøkene. Det er mogleg å få på plass no. Samstundes, når vi seier at dette gjeld nye bøker kjøpte inn i fastprisperioden (utgjevingsåret og ut april året etter), er det gode høve til å eksperimentere meir på bøker som er på såkalla “backlist”. Då kan det vera mogleg å tilby pakkar med fri bruk til ein viss pris i året, betaling per utlån eller andre system vi ikkje har tenkt på enno.

    Fjernlån er absolutt ei problemstilling. Eg vonar at alle U- og H-biblioteka kan ta utgangspunkt i kriteria UB i Oslo har laga for e-bokinnkjøp:
    http://ubtinget.wordpress.com/2011/02/23/kriterier-for-innkj%c3%b8p-av-eb%c3%b8ker/
    Der krev ein t.d. at det i det minste skal vera mogleg å skrive ut bokkapittel og sende til andre bibliotek. Slikt må sjølvsagt inkluderast i anbodsdokumenta. Når det gjeld fjernlån innanfor folkebiblioteksektoren bør vi sjå på korleis vi kan utnytte at vi no har eit nasjonalt lånarregister med mange hundre tusen lånarar. Når eg er registrert ved 7 bibliotek så kan eg låne fritt frå dei utan at det blir rekna som fjernlån.

  14. Svein Arne Tinnesand says

    Norsk Bibliotekforening uttaler seg i dag om fjernlånet av e-bøker på folkebibliotek. Bakgrunnen for det er gårsdagens oppslag i Aftenposten om at det var så problematisk, det er det ikke. http://www.bibliotekforum.no/article.php?id=2651

    Det som er og kan bli problematisk er fjernlån av elektroniske ressurser fra UH sektoren til lånere på folkebibliotek som ikke er registrert som studenter eller ansatte ved universitet eller høgskole.

  15. Svein Arne Tinnesand says

    I dag kom jeg over dette svenske innlegget som forklarer hvorfor bibliotekene der ønsker seg en utlånsmodell lik den som er beskrevet i disse prinsippene: http://hd.se/it/taggat/2011/09/22/biblioteken-maste-fa-makt-over-e-bockerna/

  16. Tobias Brox says

    Punkt 1: Det finnes ingen nedre skranke for en eBok – alle og enhver kan taste sammen noe, utgi en PDF-fil, kalle det for en “eBok”, og legge det ut til salgs på hjemmesiden sin. Kan det ikke bli et praktisk problem med målsetningen “ingen forskjell mellom det som er til utlån og det som er til salgs”?

    Punkt 5 og 6: dersom man ønsker å få til disse to punktene vha tekniske begrensninger, så medfører det nødvendigvis at punkt 4 om plattformuavhengighet ryker. Det finnes ikke kopisperrer, bare avspillingssperrer – for man kan ikke avspille et digitalt verk uten også å kopiere det. Effektiv kopisperre er bare mulig på en avspiller dersom eieren ikke har kontroll over avspilleren.

    Vil ebokmarkedet ta seg opp? Jeg tror faktisk ikke det – eboken er ikke en konkurrent til papirboken slik jeg ser det – eboken er en konkurrent til det store mangfoldet av gratis informasjonstjenester og underholdningstjenester på nett. Jeg synes det er veldig synd og galt at skattepenger skal gå med på å subsidiere DRM-løsninger. Dersom skattepenger først brukes på elektroniske innholdstjenester, burde det være en forutsetning at vi skattebetalere kan få fri tilgang til å lese innholdet, på enhver plattform og uavhengig av hvor mange andre som måtte ønske å “låne” eBoken på samme tidspunkt.

  17. Harald says

    Punkt 4. (Plattformuavhengighet) og punkt 5 (Kopibeskyttelse) er gjensidig utelukkende.

    Hvis boka har kopibeskyttelse kan den ikke leses på alle maskinvareplattformer, og hvis den skal leses på alle slags lesebrett kan den ikke ha kopibeskyttelse.

  18. Vidar Lund says

    Punkt 4 og 5 er nok ikkje gjensidig utelukkande. Det står “[må] kunne leses på så mange tilgjengelige plattformer som mulig.” Det står ikkje “alle plattformer”. Vi må faktisk forhalde oss til at det er aktørar som forvaltar opphavsretten, om vi ikkje kan takle det så kjem vi ikkje til å få andre e-bøker enn dei som blir tilgjengelege gjennom bokhylla.no/Gutenberg/Runeberg. Det er ikkje årets bøker, for å seie det mildt…

    Sjølvsagt: når forlaga gjer det så vanskeleg for oss/brukarane med nye bøker, blir det mykje lettare for biblioteka å formidle gamle forfattarskapar enn nye. Det trur eg ikkje forlag og forfattarar er tente med på lenger sikt, men det må dei faktisk finne ut av sjølve.

  19. Nina Olaussen says

    Det er ikke vanskelig å slutte seg 100% til punktene 1-5, men forutsetter ikke pkt 1 at e-bøker omfattes av avtalen om bibliotekvederlag på lik linje med p-bøker?

    Punkt 6, derimot, bør ikke nedfelles som absolutt prinsipp, men heller ses på som et forhandlingskort overfor norske forlag. Hvordan begrunner utvalget standpunkt 6?
    Hvis man ser for seg en modell med betaling pr utlån er det naturlig å kreve rett til ubegrenset antall utlån – men kan vi virkelig avvise forlagenes bekymring over å tape gjensalg til bibliotekene? Er ikke det i strid med eksmeplarmodellen som jo også noen av oss i bibliotekene vil ha?

    I Ryfylkebiblioteket er vi selvsagt ikke fornøyd med en 3-årig leasingavtale på e-bøker, men vi vil heller ikke avvise enhver tanke om å inngå faktiske leasingavtaler. Det som avgjør om en avtale er spiselig eller ikke er prisen bibliotekene må betale. Prinsippet må da være at full pris må innebære fullt eierskap – muligens med ei max grense for antall utlån. Dårligere vilkår, eks. leasingkontrakter, må innebære lavere pris.

    Ryfylkebiblioteket hadde heller sett at NBF stiller som krav at avtaler må være forenlig med bibliotekenes behov for å drive samlingsutvikling. Det er selvsagt umulig med en leasingperiode på kun 3 år. Hvis man deriomot kunne velge 3 eller 10 års leasingperiode bør det kunne la seg gjøre, ihvertfall på mindre folkebibliotek.

  20. Dag Erlend Lohne Mohn says

    Tanken med pkt. 6 var å beskrive et minimum av utlånsbegrensning. Det vi forsøker å beskrive der er egentlig papirmodellen overført til ebøker. Også kalt eksemplarmodellen. Mulig det må presiseres. Vi ønsker ikke å utelukke hverken leasingavtaler eller betaling per utlån, men vil presisere at vi ikke ser noen grunn til å akseptere dårligere løsninger for ebøker enn for papirbøker. Samlingsutvikling er absolutt et poeng men hvordan skal det kunne nedfelles som et prinsipp uten at det blir for ullent? Full pris=fullt eierskap synes jeg er et bra utgangspunkt.

  21. Télécharger Générateur de crédits FIFA 14 gratuit Ultimate group Coins tricher says

    There are plenty of cities that will have loved keeping the 2014 World Cup.
    It is absolutely up to you, and regardless of whether you can learn to manage your emotions and inner
    conflicts before you run out of money. “I remember being incredibly nervous when the FIFA President, Joseph Blatter, was taking that small note out of the envelope.

  22. http://netticasinot.vuodatus.net/ says

    Very good post! We will be linking to this great post on our site.

    Keep up the good writing.

  23. health care assistant says

    The first year it will probably be due is 2012 that will
    contain the 2011 data. But you can observe how if you are a certain form of CEO you may not like
    this law all the. Despite one’s political affiliations, most would admit that the rollout from the Affordable Care Act (ACA; Obamacare)
    may be far from smooth. As long because product doesn’t
    cause a skin irritation it could be introduced on the market.
    There happen to be wonderful improvements in medical diagnostic, operating room along with other medical equipment recently, along with important advances in pharmaceutical drugs.

  24. formula 1 protein shake says

    herbal aloe concentrate Interestingly enough, a
    male coworker at Starbcks nnoticed the same effect on hhis own chest.
    Ulcers – You can get ulcers just about anywhere on your body.
    Children respond very quickly to it aand may just need one or two treatments.

  25. Jual beli tas branded says

    Piece of writing writing is also a fun, if you be familiar with after
    that you can write otherwise it is complicated to write.

  26. lansky knife sharpening kit price says

    Westerners generally serve large chunk of meat individually and thus need fork and knife to assist
    in cutting these into smaller pieces before placing into the mouth.
    ‘ forged steak knives, a 10″ sharpening steel, an 8″ carving knife, an 8″ bread knife, a 5″ boning
    knife, an 8″ chef’s knife, a 6″sandwich knife, a 5″serrated utility knife, a 4. Chopping, slicing, dicing, and peeling, can be so much easier with a set of great quality, forged steel knives that have handles that enable a firm, sturdy grip.

  27. yacht jobs ft lauderdale fl says

    excellent post, very informative. I wonder why the opposite specialists of this ssector do not realize this.
    Yoou should continue your writing. I am sure, you have a great readers’
    base already!

  28. e cig says

    Does your site have a contact page? I’m having problems locating it but, I’d like to send you an email.

    I’ve got some recommendations for your blog you might be interested in hearing.
    Either way, great site and I look forward to seeing
    it develop over time.

  29. tanki online cheat says

    Howdy would you mind sharing which blog platform you’re using?

    I’m going to start my own blog soon but I’m having a difficult time deciding between BlogEngine/Wordpress/B2evolution and Drupal.
    The reason I ask is because your design and style seems different then most
    blogs and I’m looking for something completely unique.

    P.S Apologies for being off-topic but I had to ask!

  30. total wellness cleanse free says

    Very shortly this web page will be famous amid all blog viewers, due to it’s good
    posts

  31. ボッテガヴェネタ バッグ メンズ says

    Excellent forum posts, With thanks!

  32. Maisie says

    The fact is, once properly grinding the bud, since it has been broken in to smaller particles; it wont poke holes in pre
    rolled cone and will also burn more once rolled
    in joint. Whether one is using a Vapir, a Volcano, a Vapor
    Brothers Vaporizer, the proper grinding of the herb before vaporizing is very necessary for better experience.
    You know when the herbs vaporize well because their color will change from being green to brown.

  33. wordpress deveolper says

    It is designed to be user-friendly and even if you don’t have
    much knowledge about computer and technology, the
    interface would guide you properly and help you through all the
    tasks. A major factor in gaining visitors that will stay around
    on your site for a while and come back later when you have new content
    for them is the appearance of your blog. Among all the web development platforms available
    today, Word – Press Website Development is among the
    fastest and simplest tools to create an operational website within a matter of minutes.

  34. london real estate listings uk says

    It’s a pity you don’t have a donate button! I’d definitely donate to this
    superb blog! I guess for now i’ll settle for book-marking and adding your RSS feed to my Google account.
    I look forward to brand new updates and will share this website with my
    Facebook group. Chat soon!

  35. Jewell says

    Right here is the right webpage for anybody who would like to find out about this topic.
    You understand a whole lot its almost tough to argue with you (not that I actually would want to…HaHa).
    You definitely put a new spin on a topic that has been discussed for decades.
    Excellent stuff, just excellent!

  36. vermontseoexpert.yolasite.com says

    Great work! Let me simply sign myself in to your guestbook to show you just
    how much i cherish your work.

Continuing the Discussion

  1. Ebøker: bør brukes innen 3 år? – E-lån linked to this post on September 30, 2011

    [...] Her er prinsippene fra utvalget: http://ebok.dbib.no/ [...]

  2. michael kors sale linked to this post on January 7, 2014

    michael kors sale…

    Prinsipper for utlån av ebøker – E-lån…



Some HTML is OK

or, reply to this post via trackback.